Hvor flytter Oslo-folk? Kortere enn du kanskje tror.
De siste ti årene har nesten en million mennesker flyttet på innsiden av Oslo. Her kan du se hvor de har flyttet. Og hvor de ikke har flyttet.
Kassene er ferdig pakket. Det er torsdag morgen og karene fra Grünerløkka flyttebyrå er klare for nok en flyttejobb. Denne gangen fra St. Hanshaugen i Oslo sentrum til Kringsjå knapt fire kilometer mot nord.
Maria E. Friis og Kjartan Nielsen Friis har fått sitt tredje barn, vil ha mer plass og komme nærmere Marka.
Vi vet at flyttelassene strømmer inn og ut av Oslo. De siste ti årene flyttet hele 937.337 personer over bygrensen.
Men mer enn 30.000 flere har forflyttet seg innenfor Oslo. Siden 2010 har så mange som 969.562 Oslo-boere funnet ny bolig i Oslo – en eller flere ganger.
For trønderen og bergenseren som nå forlater St. Hanshaugen, er det eksempelvis fjerde gang de flytter siden de kom til Oslo i 2010.
Kjartan Nielsen Friis tar et siste overblikk på kjøkkenet mens flyttefolkene tømmer leiligheten på St. Hanshaugen. Han synes det er vemodig å forlate gode naboer. Foto: Jan T. Espedal
1. Hvor kjører flest flyttebiler?
Men hvor i byen kjører flyttelassene til de mange tusen som flytter hvert år?
Aftenposten har analysert en stor mengde data fra Oslo kommune og kan tegne et detaljert bilde av flyttingen i Oslo i perioden.
Ser vi på bydeler, har flytteaktiviteten – det vil si flytting både inn og ut av bydelen og internt – vært størst i bydelene Grünerløkka, Frogner, Gamle Oslo, St. Hanshaugen og Sagene.
Deler vi opp i mindre enheter, delbydeler, har desidert flest flyttet til eller fra de sentrumsnære strøkene Homansbyen, Grønland, Bislett, Grünerløkka Vest og Hammersborg.
Færrest flyttinger var det på Hellerudtoppen, Abildsø, Rommen og Rødtvet – godt etablerte drabantbystrøk en T-banetur fra sentrum.
Når flyttingene legges inn i et kart, blir det tydelig at flyttingen pr. innbygger er heftigst nær sentrum. Utover i periferien er det mer stabile forhold.
Delbydel Nordberg ved Sognsvann – dit familien fra St. Hanshaugen er på vei – er et klart unntak. Forklaringen er studentbyen på Kringsjå som gir et solid brudd i mønsteret.
Enkelte delbydeler, som Løren, Sandaker, Kværnerbyen og Ensjø, peker seg ut med kraftige hopp i innflyttingen over tid. På alle stedene er det bygget mye de siste årene, og mange Oslo-boere har flyttet inn i de nye leilighetene.
2. Hvor flytter folk fra – og til?
Først: Oslo-folk flytter ikke langt. Det vanligste er å holde seg innenfor egen bydel. For eksempel flyttet mer enn 45.000 personer fra en Frogner-bolig til en annen de siste ti årene. Over 39.000 gjorde det samme på Grünerløkka.
Men det er en kjent sak at mange starter boligkarrieren i små, sentrale boliger og flytter videre ettersom livssituasjon, økonomi og familieforhold endrer seg. Hovedmønsteret er at par som får barn, enten flytter fra sentrum til utkanten av byen – eller over bygrensen til en nabokommune.
Som trebarnsfamilien Friis som nå drar fra St. Hanshaugen mot Marka-grensen.
Men de siste årene har flere barnefamilier blitt boende i sentrumsbydelene. Og faktisk holder de fleste flyttelassene fra sentrum seg i indre by. De fire sentrumsbydelene Grünerløkka, Gamle Oslo, St. Hanshaugen og Frogner utgjør topp fem-listen over antall flyttinger ved å utveksle innbyggere.
Aller mest populær var ruten Frogner – St. Hanshaugen.
«Vår» familie på flyttefot har betegnende nok vært innom både Frogner, Grünerløkka og St. Hanshaugen før de nå forlater sentrum.
I den andre enden av skalaen flytter nesten ingen mellom ytre vest og ytre øst. På ti år har skarve 248 personer meldt flytting fra Stovner til Ullern, mens 305 fant veien fra Stovner til Vestre Aker.
Motsatt vei kom 312 personer fra Ullern til Stovner og 318 fra Ullern til Grorud. Hele nedre del av flytte-toppen består av bydeler i Groruddalen eller Oslo sør som ikke utveksler innbyggere med Vestre Aker, Ullern, Frogner og Nordstrand.
Med andre ord: Øst er øst og vest er vest.
Også for de stadig mange som forlater sentrum, styrer vestkanten mot ytre vest mens østkantbeboere ofte finner veien til Groruddalen eller Søndre Nordstrand.
Eksempelvis flyttet 5175 personer fra Gamle Oslo til Alna i perioden. Fra Frogner flyttet 8483 til Vestre Aker, mens bare 1856 fant veien til Alna.
Det går unna når Jack Moland, Martin Torhed, Brandon Simakula og Miro Bilic tømmer et hus. Kjøreturen etterpå er ofte ganske kort. Foto: Jan Tomas Espedal / Aftenposten
3. Hva med innvandrerbefolkningen?
Så langt har vi sett på befolkningen samlet. Men er det noen forskjeller på flyttemønsteret til innvandrerbefolkningen og andre Oslo-boere? Svaret er ja.
Som kjent er andelen med minoritetsbakgrunn ulikt fordelt i byen. Og det er også forskjell på hvor de ulike gruppene flytter.
Norskfødte med innvandrerbakgrunn flytter i størst grad til Alna, Gamle Oslo, Stovner og Grünerløkka. Da skal vi huske at bydel Grünerløkka inkluderer nybyggerområder som Løren og Hasle.
Innvandrere født i utlandet har i størst grad flyttet til sentrumsbydeler som Grünerøkka, Gamle Oslo, Frogner og St. Hanshaugen pluss Alna.
Også for Oslo-folk uten innvandrerbakgrunn ligger de samme sentrumsbydelene på topp. Alna og resten av Groruddalen kommer derimot langt ned på listen.
4. Hva betyr alder?
Vi vet at endringer i livssituasjonen ofte utløser flytting: Når to flytter sammen. Når det kommer barn. Når barna flytter ut. Når man blir gammel og vil ha det lettvint.
Desidert flest mellom 25 og 39 år flytter på seg, mens 60+ utgjør den minste gruppen.
Uansett flytter ulike aldersgrupper til helt ulike steder. Ser vi på hvor stor andel unge og gamle som flytter til hver bydel, er spriket stort:
I bydel Ullern er nesten hver tiende innflytter over 60 år. På Grünerløkka og St. Hanshaugen utgjør veteranene bare tre prosent av de nye innbyggerne.
Ikke overraskende er nesten halvparten av innflytterne til de hippe bydelene Grünerløkka, Frogner og St. Hanshaugen mellom 16 og 24 år.
Den største gruppen som forlater de populære indre bydelene, er stadig i alderen 25–39. Vi har ikke tall for enkeltpersoner og kan dermed ikke si nøyaktig hvem som flytter hvor. Men mange i gruppen flytter videre i de samme sentrumsbydelene eller ut av byen.
Maria Friis og Lauritz (fem måneder) er glade for at de snart er på plass i nytt hjem. Miro Bilic og Martin Torhed fra Grünerløkka flyttebyrå kjører flest lass innenfor Ring 3. Foto: Jan T. Espedal
Og trønderen og bergenseren som natt til fredag sov i nytt hus for første gang? Hvor flytter de videre?
– Nå er vi ferdig med flytting. Her skal vi bli, konstaterer Maria Friis i det flyttelasset ruller opp foran døren.
Opprettholder forskjeller
Så hva sier boligforskerne om funnene? Forskerparet Lena Magnusson Turner og Terje Wessel har studert flyttemønstrene i årevis. De er ikke overrasket.
– Mye er stabilt. Vi flytter over korte avstander så vi blir i et kjent område. Barna kan gå på samme skole og beholde venner, sier Magnusson.
At flyttemønstrene ikke endrer seg – og sjelden krysser fra øst til vest – bidrar til at Oslo fortsetter å være en delt by.
– Segregeringen sementeres, sier Wessel.
Den voldsomme flyttingen i sentrum forklarer de blant annet med et tøft leiemarked med korte kontrakter.
– Unge kan komme til Oslo, utdanne seg og finne en jobb. Men ikke en bolig, sier Wessel, og beskriver en strøm av unge mennesker som desperat flytter rundt mellom dyre leieboliger.
Forskerne merker seg også hvordan innvandrerbefolkningen flytter.
– I likhet med resten av oss blir de eiere. De vil gjerne ha småhus i stedet for blokk og nabolag med høyere status. Men øst og vest – det skillet ligger der.
